EJ in a Recent Norwegian Translation

[Bertil Haggman <bertil.haggman@helsingborg.se>]

Am happy to report that a Norwegian translation
of EJs _In Storm of Steel_ was published in 1997.
The review underneath is from one of the largest
Norwegian dailies. There are a lot of mistakes
and misconseptions in the review but basically
the book is lauded as great literature (of course,
what else).

Best greetings

Bertil Haggman


>Ernst Jüngers "I staalstormer" vitner om en gudbenaadet skarp
>iakttakelsesevne som setter seg ut over all ideologi.
 
>Staalstormens mesterskap
> 
Jünger, Ernst: "I stålstormer"
> 
>Oversatt av Paal Norheim og Jon Alfred Smith. Tiden Norsk
> Forlag. 245 s.
>

Ernst Jüngers "I staalstormer" hoerer blant de store
>krigsromaner i verdenslitteraturen. Den nevnes sammen med
>Erich Maria Remarques "Intet nytt fra Vestfronten", Norman
>Mailers "De nakne og de doede" og Vaeinoe Linnas "Ukjent
>soldat" Disse romanene gjoer et uutslettelig inntrykk baade
>fordi de saa overbevisende frammaner krigens gru og meningsloeshet,
>og samtidig er opplevd og sanset litteratur av betydelig
>format.
> 
>Det samme kan man si om "I staalstormer", som naa er kommet
> på norsk i en sober, naturlig og presis oversettelse av Paal
Norheim og Jon Alfred Smith.
>Juengers eminente og kjoelige prosa er gitt en ledig og
>idiomatisk norsk spraakdrakt. Den tyske forfatteren er nemlig en spraakets mester og bruker en suggestiv og samtidig noektern stil 
for aa gjenskape skyttergravenes og granateksplosjonenes inferno.
>Styrken i den tyske grunnteksten er langt paa vei gjenskapt
> i oversettelsen. Det staar det respekt av.
> 
>Frontsoldat
>Man kan vanskelig anmelde en bok som kom i 1920 og som er
>anerkjent som et mesterverk. Men Ernst Juenger er altsaa 
frontsoldaten som ble forfatter og som
>har fortalt historien om materialslagenes larm,
>meningsloeshet, inferno - om deres
>innhold, teknikk og indre sjel - på en maate som ingen
> andre.
>Hard, blodig og naadeloes ruller granatene, prosjektilene,
> maskingeværsalvene og doeden over Ernst Juenger og hans 
kamerater. De moeter en fysisk og psykisk
>tilintetgjoerelse av en nesten overjordisk kraft.
> 
>Overmennesket
>Allerede skildringen av hans foerste moete med granatdoeden i
> en liten landsby i Champagne, der prosjektilene med ett ploeyer 
inn i kameratene, er skildret med
>en uhyggelig realisme og gru i detaljene. "Krigen hadde
> vist kloerne og revet av seg sin godmodige maske," skriver 
Juenger.
>Og krigen er gaatefull, upersonlig, hendelsene ligger
> hinsides soldatenes erfaringsverden, det er som aa moete 
et gjenferd på hoeylys dag.
>Frontsoldaten Juengers dagbok inneholder uvanlig presise
> detaljskildringer av skuddsaar, leire, soele, vaapen, angrep, desperasjon og sloevhet, og eier likevel en
>besettende dramatikk. For dette er ingen krigens protokoll.
>Dette er i like stor grad en skildring av hvordan krigen skaper overmennesker.
>Foerst og fremst overmennesket Ernst Juenger som forvandles 
fra en naiv og foelsom skolegutt til en jernhard, demonisk frontkriger.
> 
>Hitler
>Krigen overbeviser ham om aandens kraft, om motets
> betydning, menneskets jernvilje, om at mennesket 
kan utrette det utrolige, og overvinne alt. Ut av
>krigens staalstorm foedes den besatte kriger, saaret 
utallige ganger, dekorert og bejublet, en krigshelt, 
javel, men mer enn det.
>Ernst Juenger har faatt troen på at de som har trosset
>krigens helvete kan skape en ny verden, der teknikk og 
menneskelig styrke kan forenes. Han og de andre
>heltene er kallet, som en annen Hitler, til aa frelse baade
> Tyskland og verden. Og i den nye verden har verken 
liberalismen eller demokratiet noen plass.
>Dette budskapet er blitt hengende ved Juenger, enda han i
>flere boeker tok oppgjør baade med nihilismen og despotiet, 
og til tross for at han foraktet Hitler og tidlig forberedte 
et opproer mot ham.
> 
>Ny konservatisme
>Men langt på vei har nok likevel den tyske forfatteren
> Walter Jens, tildigere leder for gruppe 47, naa direktoer for Kunstakademiet i Berlin, rett naar han sier at
>Juenger har hatet demokratiet som pesten. Jens sier ogsaa at
> Juenger gjennom sin forherligelse av krigens helter foregrep 
Hitler og var med paa aa berede jordbunnen for fascismen i Tyskland.
>Juenger kjempet for oevrig ogsaa som offiser i den annen
> verdenskrig, denne gangen på Oestfronten, og mange trekk i hans ideologiske budskap - det framgaar av hans seinere boeker - vitner 
om en ekstatisk tro på overmennesket, på
>kampens lutrende kraft og på teknikken som midlet til frelse.
>Juenger er ogsaa tatt til inntekt for den nye konservatismen
> i 1980- og 1990-aarene. Tidsskriftet "Junge Freihet" viet da 
ogsaa et helt nummer til forfatteren da han fylte hundre aar i 
1995. Og Juengers forakt for en likhetsideologi og hans dype 
hengivenhet til tyske roetter, og beundring for
>militært mot vekker aatgaum blant unge fascistsympatisører.
> Hans devise "jord, fedreland, patriotisme" gjorde hans landsby Wilfingen til et valfartssted i mange aar, der tusener kom og la ned blomster på graven til hans soenn, krigshelten Ernst, som falt i 1945.
> 
>Enestaaende
>Paa den annen side vitner baade "I staalstormer" og andre av
> hans boeker om en gudbenaadet skarp iaktakelsesevne som setter seg ut over all ideologi. Som ingen andre skildrer han mennesket underlagt teknikkens Molok, enten det er fabrikken, trafikken eller krigen. 
Juengers evne som iakttager og seer er formidabel, og det er denne 
evnen som gjoer "I staalstormer" til noe enestående.
>Det var også det som fikk François Mitterrand, Helmut Kohl,
> Felipe Gonzales, og mange andre framtredende menn og kvinner - ikke minst franske forfattere - til aa besoeke ham og hylle ham i Wilfingen. Og det er det som faar en norsk leser til nesten aa foele paa kroppen 
hva materialslagenes virkelighet innebærer. 
KARSTEN ALNÆS